Styrk fagarbeideren

Tale i anledning fagbrevsseremonien i Fjelhallen på Gjøvik.fagbrev

Jeg vil først og fremst få ønske dere velkommen til dette arrangementet og gratulerer med fagbrevet. Personlig er jeg meget stolt over å ha blitt spurt om jeg vil holde en tale for dere.

Jeg veit ikke åssen dere føler dere, men dere har grunn til å være stolte. Stolte som bare det.

For dere har så absolutt fortjent all den ære dere nå skal få i dette arrangementet her i Fjellhallen. Dere går ut av fjellhallen med et bevis på at dere er fagarbeidere og dere bør gå med hevet hode.

Det å kunne ta et fagbrev var i svært mange år forbeholdt håndverk og industrifag. Først i 1981 ble den gamle lærlingeloven opphevet. Den nye loven gjorde det mulig for alle som arbeidet i yrker og som kunne dokumentere en opplæring på 5 år, å bli anerkjent som fagarbeidere. Denne loven gjorde det mulig for sånne som meg som arbeidet i bygningsindustrien, å ta et offentlig godkjent fagbrev.

Jeg kan vel si velkommen etter i og med at det er 18 år siden jeg selv fikk mitt fagbrev i prosesstyring. Det er mange som meg innen industrien som har fått denne muligheten til å ta fagbrev. Fagbevegelsen slåss i mange år for at realkompetanse ervervet gjennom lang tid innen et yrke skulle kunne få ta fagbrev.

Paragraf 20 kandidater ble vi kalt. Gjennom tilrettelagte kurs innen flere teoretiske områder fikk vi den nødvendige teoretiske kunnskapen som gjorde at vi kunne gå opp til fagprøve. Det føltes godt for godt voksne arbeider å klare dette, jeg regner med at dere alle har den samme følelsen her i dag. For landet er det av den største betydning at stadig flere søker seg til det som fremdeles inne i mitt hue heter yrkesskolen. Ja jeg gjør det for jeg meiner det er en hedersbetegnelse å gå nettopp på yrkesskolen.

I en lang periode har vi blitt proppet ørene fulle av at det er de som velger de teoretiske fagene – som har framtiden foran seg. Dette tøvet har vært alt for dominerende i mange år. De som er praktisk anlagt har blitt diskriminert gjennom alle disse årene Vi har blitt betegnet nærmest som tapere.

Hvor feil går det an å ta? Man slutter da ikke å lage hus fordi om vi lever i en verden med datamaskiner. Datamaskiner spikrer ikke, murer ikke, forskaler ikke, den kobler på ingen måte sikringsskapet. De klipper ikke håret til folk. Slik kan vi fortsette i det vide å breie.

Kjære fagarbeidere det er dere som kommer til å være grunnfjellet når vi skal fortsette å bygge landet. Landet trenger mange flere fagarbeidere. Mange burde stoppe opp med sine teoretiske ørkenvandringer å ta utdannelse i fag som landet har bruk for.
.
Hvorfor kan jeg være så bombastisk når det gjelder dette. Jo – skal dette landet fortsette å utvikle seg så må vi sørge for at verdiskapningen stadig øker. Gjør vi ikke det vil velferdssamfunnet vi har bygget opp sakte men sikkert forvitre. Det er ingen tvil i min sjel.

En elektriker eller andre på yrkesrelatere jobber bidrar mye mer til fellesskapet enn en jurist eller historiker. Dere må ikke misforstå meg dit at jeg meiner at vi ikke trenger mennesker som utdanner seg til lærere, jurister, leger osv.

Et samfunn trenger alle former for utdanning. Det jeg meiner er at yrkesfaglige retninger har blitt sett ned på av storsamfunnet i alt for mange år. Det finnes det ingen grunn til. En snekker blir mye mer savnet enn en aksjespekulant når han eller hun er borte fra arbeidet. Derom kan det ikke være mye tvil. Så forsett med å være stolte. Det har dere all mulig rett til.

Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at jo flere fagarbeidere det er jo større innflytelse har vi på vår egen arbeidsplass. Vi har den formelle og nødvendige kunnskapen slik at vi kan ta de nødvendige faglige diskusjonene med hvem som helst innen firmaet. Vi blir lyttet på en annen måte enn før vi hadde fagbrev. I mange tilfeller er det vi som kan alt om jobben som skal gjøres og ikke de som leder oss. Det gir makt og innflytelse.

Mennesket lever i hovedsak av å selge sin egen arbeidskraft. Å ha et fagbrev i baklomma er i denne forbindelsen meget trygt og godt.
Vi ser kort og godt at der hvor hovedtyngden av arbeiderne har fagbrev, der er lønnsnivået også best.

Dere har med andre ord et gullkantet papirstykke i hånda når dere forlater Fjellhallen. Det viser flere ting. Dere har et bevis på faglig kompetanse som i sin tur styrker deres verdi på arbeidsmarkedet. Og ikke minst så viser det vilje til å lære noe.

Jeg regner med at det er stor variasjon på alder på dere som skal ha fagbrevet i dag. Noen har lang yrkeserfaring fra tidligere og veit hva det vil si å jobbe. Andre har ikke denne erfaringen.Til de som har liten erfaring fra arbeidslivet har jeg lyst til å gi noen råd om åssen det er lurt å opptre når du begynner i et nytt arbeide.

– Kom deg opp om morran. Møt opp på arbeidsplassen din i god tid før du skal begynne. Det er ingenting som er så irriterende som folk som kommer for seint dag ut og dag inn. Vi pleier å si at de er født for seint.

– Vær ærbødig for dine nye arbeidskamerater. Selv om du har den nyeste utdannelsen og føler at du er verdensmester, så er det slik at de som har arbeidet lenge også kan mye om faget, selv om det er lenge siden de tok fagbrevet, – eller at de overhode ikke har fagbrev, så har de gjennom et langt liv opparbeidet seg mye kunnskaper som du ikke er i nærheten av å ha.

– Vær nysgjerrig. Spør arbeidskameratene dine om råd. Det er ingenting som gleder en gammal gubbe/eller kjerring så mye som at ungdommen vil lære det han/eller hun har lært seg gjennom et langt liv.

– Arbeidet er ikke ferdig før du har rødda etter deg. Det hjelper ikke å mye fagarbeider du er. Du er ikke hevet over denne elementære reglen. Du har ansvaret for søpla di selv. Du skal ikke forvente at noen kommer og rydder etter deg.

Jeg avslutter med disse enkle levereglene og mine sterkeste lykkeønskninger for framtida deres.
Nok en gang de varmeste gratulasjoner fra meg. Og som sagt gå ut av Fjellhaven og ut i verden med hevet hode.

Gratulerer med dagen

Størk Hansen
LO/GLTV